Reishii naturen
Reishi (Ganodermalucidum) er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtterav løvtrær på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. I Norge harsoppen fått navnet lakk-kjuke på grunn av hattens og stilkens sværtkarakteristiske, lakkaktige skorpe som gir soppen en glinsende blank overflate.Her i landet er soppen sjelden, men finnes spredt langs kysten nordover tilTrondheim. Fruktlegemet blir opp til 30 cm i diameter, og hatten sitter normaltskjevt på stilken. Fargen varierer fra dyprød til nesten svart, ofte littlysere langs kanten, og her ofte med små furer. Hattens tykkelse kan være fra0,2 til 3 cm. Porelaget varierer i farge, fra nesten hvitt på unge eksemplarervia gulbrunt til mørkebrunt på eldre. Fruktlegemene utvikler seg om høsten,men overlever ikke vinteren. I naturen vokser soppen på levende trær ellerstubber, og er i Norge først og fremst funnet på eik og or, men også pågran, furu og bjørk.
Reishi har i århundrer vært et av de mest respekterteimmunstyrkende midlene i orientalsk medisin. For taoistene er dette selve "livseliksiren"eller "soppen som gir udødelighet", og ble en gang i tiden kun spistav keiseren. Den har lenge vært assosiert med langt liv og økt sjelskraft. I BenCao Gang Mu, en av Kinas mest berømte bøker om naturhistorie, ble det sagtat reishi kunne fange opp emosjonell energi fra leveren slik at personen kunnevende seg mot høyere og mer sprirituelle beskjeftigelser. Det kinesiske navnetpå soppen, ling zhi, betyr "åndelig plante".
I Japan er reishi kjent som ”fantomsoppen” fordi den er såvanskelig å finne. Selv om 99% av all vill reishisopp i Japan er funnet pågamle plommetrær, vil man finne færre enn 10 sopper per 100000 trær. Sidenden er så sjelden å finne i naturen, er det nå utviklet metoder for å dyrkesoppen under kontrollerte betingelser. Kunsten å dyrke reishi innendørs bleutforsket av Shigeaki Mori, og er en omstendelig, toårig metode for å dyrkereishisporer på sagflis fra plommetrær. Soppen dyrkes nå kommersielt i USA,Malaysia, Kina, Taiwan, Japan og Korea.
Shen Nong, en kineser som har blitt betegnet som ”denguddommelige jordbrukeren”, sa at man skiller mellom seks typer reishi: rød,purpur, svart, hvit, grønn og gul. I våre dager finner man vanligvis rød ogsvart reishi i handelen. Enkelte ganger kan man finne purpurfarget reishi, mendet skjer ikke ofte, da den er ekstremt sjelden.
Svart reishi (***), Ganoderma sinensis, er normaltlett tilgjengelig i de fleste kinesiske urtebutikker som fører urter i bulk.Denne varianten betraktes som mindreverdig selv om den generelt sett sikkert eret brukbart styrkemiddel.
Vill rød reishi (*****) er sjelden. Denne soppen, som er denreishien som Shen Nong snakket varmest om, er mye mer kraftfull og mer effektivenn den svarte varianten. Rød reishi er arten Ganoderma lucidum, altsåden primære reishisoppen. Det er lite trolig at vi finner viltvoksende rødreishi for salg i urtebutikker i Vesten, men det finnes noen få utmerkedeprodukter som inneholder denne fjellinnsamlede soppen. Ekstrakter av dennesoppen er ofte mye dyrere, men er utmerkede produkter.
Reishi dyrket i veksthus (***) kan være av god kvalitet, mendet meste er dårlig. Disse soppene dyrkes på et medium av sagflis og næringsstofferfra ris. Det meste av reishiprodukter som selges i Vesten er fra slikeveksthussopper. De er billige, men ikke bestandig av særlig høy kvalitet. IUSA regnes de mest verdifulle kildene til veksthusreishi å stamme fra personersom har fått tak i en spesiell variant av reishi fra de japanske forskerne somførst isolerte en moderne klon av rød reishi. Kloner av disse soppene dyrkes såvidere på et best mulig vekstmedium. Denne reishien kan også fremskaffes imycelform fra enkelte postordrefirmaer som selger sopp, og da kan du dyrke dinegen friske reishisopp, noe som virkelig er en utfordring.
Reishi mycel (***): Mycelet er det hvite av soppen som vokserinne i trærne eller vekstmediet. Til bestemte tider på året vil myceletutvikle de soppene vil kjenner som reishi, og som er organet for den seksuelleformeringen hos soppen. Mycelet ble ikke opprinnelig brukt som et tonikum avjapanere og kinesere, men det er nylig konstatert at mycelet er rikt på desamme polysakkaridene som gjør soppen til et verdifullt helseprodukt, da særligsom immunstimulator. I realiteten inneholder mycelet langt mer polysakkariderenn selve sopplegemet. Dette har ført til at mange mennesker bruker det rå,underjordiske mycelet i produktene, og slike produkter inneholder vanligvis ikkesopplegemene. Denne type produkter er akseptert i USA, men ikke i Kina og Japan,hvor spesialister argumenterer med at mesteparten av forskningen rundt reishi ergjort på sopplegemet (og ikke på mycelet), og at de virkelig mirakuløsehelsebringende egenskapene til reishi primært er knyttet til sopplegemet. Selvom mycelet kan være brukbart, kommer det i effektivitet og balanse ikke opp motsopplegemet. I følge kinesisk urtemedisin er reishi mycel ikke et shen-tonikum,mens sopplegemet er et prima shen-tonikum.
Duanwood reishi (*****): Det virkelig eksklusive innen reishier det som kalles Duanwood Reishi, som dyrkes på kubber fra bestemte treslag,uten kjemikalier, og i jomfrulige fjellomgivelser. I naturen vokser reishi påmange forskjellige treslag i fjellskogene gjennom hele Asia. Og akkurat som vimennesker ”blir hva vi spiser”, blir også reishi et produkt av hva den hartilgjengelig av næringsstoffer. Avhengig av hva slags tre den vokser på, kanreishi være kraftfull og utmerket til medisinsk bruk, eller den kan være svakog til og med verdiløs. De beste reishisoppene vokser på bestemte gamle trærav treslag med hard ved. Kineserne har gjort grundige studier på dette, noe somhar omfattet årelange farmakologiske undersøkelser for å bestemme hvilkenreishi som er mest kraftfull, og knyttet det opp mot hvilket treslag den harvokst på. Det spesielle duanwood-treet kuttes i korte kubber, vanligvis ca. 30cm lange. Reishisporer blir så innokulert, og så settes kubbene ned i jorda ifjellstrøk i Kina. Å dyrke duanwood reishi krever ingen insektmidler ellerkjemikaler av noe slag. I virkeligheten vil kjemikalier ødelegge reishi, såmyndighetene forbyr det. Duanwood reishi er mer enn dobbelt så kraftfull somalle andre reishisopper, kanskje med unntak av viltvoksende rød reishi.Kinesere og japanere lager ekstrakter av den for injeksjon, og bruker det ibehandling av forskjellige former for kreft. De bruker det også til behandlingav hepatitt, artritt og immunologiske dysfunksjoner. Ekstrakt av duanwood reishiselges også som et utmerket, men heller dyrt tonikum for vanlig bruk i Kina ogJapan, og i seinere tid også i USA. Forskerne har funnet fram til det mestoptimale tidspunktet for å høste reishi slik at man oppnår maksimal kvalitetog kraft fra de aktive innholdsstoffene.
Reishi sporer har nylig vakt spesiell interesse i Kina ogJapan. Disse sporene inneholder enorme mengder polysakkarider og andreinnholdsstoffer som styrker immunforsvaret. Sporene brukes nå til å behandlelever- og magekreft i Kina. Som et helsebringende tonikum antas det at sporeneer enda mer kraftfulle enn soppen selv. Sporene anses for å ha overskudd avjing (engrunnleggende substans for menneskets fysikk) og blir derfor betraktet som et remedium som kan senke aldringsprosessen.Blant asiatiske urteleger anses de for å være en av de aller beste ”livseliksirer”.Sporene er i ferd med å bli kommersielt tilgjengelige også i Vesten, men barei små kvanta og foreløpig bare gjennom spesielle kanaler. Sporene må renses,noe som er en vanskelig sak, da de er så små. Tradisjonelt blir sporene ansettikke bare å være en kilde for jing, men også å representere det mest subtileaspektet av reishi, og har utpregede Shen-utviklende egenskaper.
For at stoffene i sporene skal kunne absorberes gjennomtarmenes slimhinner må de ”knuses” i en avansert teknisk prosess. Spesielleenzymer brukes for å bryte ned celleveggen slik at næringsstoffene inne isporene blir tilgjengelig. En studie i Kina indikerer at ”knuste” sporer er70 ganger så kraftfulle som reishisoppen. Dette betyr at reishisporersannsynligvis er det mest kraftfulle, naturlige immunstyrkende midlet som erkjent. Reishisporer er langt dyrere enn ekstrakter av reishisoppen, men hverteneste gram er av meget stor verdi.
Reishi har vært brukt i tradisjonell kinesisk og japanskmedisin i minst 2000 år, og framstår også i våre dager som et av de fremstekinesiske styrkemidlene. Den er bl.a. kjent for å gi mer energi, hjelpe kroppentil å motstå sykdommer og stress, og å kunne gi et langt liv. Vestligurteleger ser på reishi primært som et immunstimulerende middel som kanaktivere ulike faser av vårt immunforsvar, og den brukes f.eks. til å behandleallergier, høydesyke, astma og soppforgiftning.Den skal også være effektiv mot ulike krefttyper, og har dessuten vistseg å kunne bekjempe aldersbetinget reduksjon av de intellektuelle evnene(demens).
Bronkitt, astma, allergier og soppinfeksjoner
Reishi inneholder antihistaminforbindelser. De blokkererhistamininduserte betennelser og opphovning ved allergier i åndedrettsorganene,og demper mageplager knyttet til mat-allergier. Reishisoppens antihistaminletter astma ved å hindre betennelsesreaksjoner som trekker sammen luftveieneog gjør pusting vanskelig. Itillegg stimulerer reishi utviklingen av de immuncellene som kalles makrofager,og som sluker og fordøyer infeksjonsbakterier. Dette beskytter mot at sekundæreinfeksjoner oppstår i tilfeller av kronisk bronkitt. Denne stimuleringen avmakrofagene påvirker også gjærsopper, og gjør reishi verdifull sombehandling ved soppinfeksjoner.
Kreft
I Japan regnes bruk av reishi som en velprøvd behandling vednoen typer av kreft, og har blitt brukt på en sikker måte og med god virkning,ofte i kombinasjon med andre medisiner og strålebehandling. Det er dokumentertat reishi kan hjelpe til å redusere bivirkningen ved forskjelligcellegiftbehandling og strålebehandling, og bidrar samtidig til å gjenoppretteimmunforsvaret, noe som er vesentlig for å komme seg igjen etter enkreftsykdom. Reishi stimulerer produksjonen av interferon og interleukin 1 og 2,kraftige og naturlige antikreftstoffer som produseres i kroppen. Reishi har ogsåvist seg å være et godt forebyggende middel mot kreft da den stimulererkroppens egen evne til å beskytte seg. Viltvoksende reishi inneholder organiskgermanium, et grunnstoff som, særlig i Japan, er antatt å ha kraftigimmunstyrkende effekt og som også kan motvirke kreft.
I mange studier i Japan er det påvist at reishi kanreversere leukopenia (nedbrytning av hvite blodlegemer). Dette utnyttes i storgrad klinisk i forbindelse med cellegiftbehandling for å beskytte de hviteblodlegemene. Beskyttelse mot stråleskader kan oppnås ved å gi reishi førstrålebehandling. Dessuten kan reishi øke livskvaliteten hos pasienter derbehandling ikke lenger virker. Reishi sies og virke svært godt sammen medsoppen shiitake, da effekten av den ene soppen øker effekten av den andre.
Høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol
Det finnes grunner til å tro at reishi kan senke både høytblodtrykk og for høye kolesterolverdier. I Asia er reishi i utstrakt bruk forå styrke hjerte-karsystemet. Soppen er funnet å kunne beskytte mot forkalkningi arteriene, og lindrer angina og kortpustethet som er forbundet medhjertesykdommer.
Vitenskapsfolk ved Oklahoma Oral Roberts University fant atstoffer i reishi reduserte strømmen av nerveimpulser gjennom det sympatiskenervesystemet, den delen av nervesystemet som blir aktivert ved emosjoneltstress. I to kontrollerte kliniske studier hvor man undersøkte effekten avreishi på høyt blodtrykk hos mennesker fant man at soppen kunne redusereblodtrykket signifikant, sammenlignet med placebo. Forsøkspersonene med høytblodtrykk i den ene studien hadde ikke respondert på tidligere medisinering.Reishisopp og skolemedisinske blodtrykksmidler kan i følge forskning veduniversiteter i Kina og Japan være en effektiv kombinasjon, men mer forskning pådette området er nødvendig.
Soppen hjelper også å senke LDL (det dårlige kolesterolet)og reduserer overskudd av fettsyrer i blodet. Russiske forskere som undersøkteulike sopparter med tanke på å finne kolesterolsenkende medisiner fant atreishiekstrakter stoppet akkumuleringen av kolesterol i arteriene pålaboratoriedyr. En antatt virkningsmekanisme er at triterpenoidene i reishi harevne til effektivt å hemme biosyntesen av kolesterol. 92 pasienter medhjerteinfarkt og brystsmerter ble behandlet med reishiekstrakt, og 72% av dissepasientene følte at symptomene ble svakere. 14 av 15 pasienter som hadde for høyeblodfettverdier og som ble behandlet med reishiekstrakt, fikk laverekolesterolverdier. Flere andre studier har underbygget disse funnene.
Stress
Reishi er en utmerket antistress-urt. Den har blitt hyppigbrukt av eremitter, munker, innvidde taoister og spirituelt søkende i heleAsia. Soppen roer sinnet, løsner spenninger, styrker nervene, bedrerhukommelsen, skjerper konsentrasjon og fokus, bygger opp viljestyrke, og som etresultat av alt dette, gir den visdom. Det er grunnen til at den av slike søkendepersoner er blitt kalt ”soppen med spirituell kraft”. I våre dager trorfolk i Asia mer enn noensinne på reishisoppens kraft til å gi bedrelivskvalitet ved å styrke en persons indre liv. Alle vitenskapelige undersøkelsersom er gjort forklarer imidlertid bare den fysiske naturen til reishi, men deter den utbredde oppfatningen av at reishi kan gi en et bedre liv på alle plansom har gjort soppen til et slikt ettertraktet styrkemiddel. Reishi er enutmerket ”beskytter” ved at den verner oss på alle plan, fysisk,immunologisk, mentalt og spirituelt. Den hjelper oss til å tilpasse oss verden,og gir oss ekstra kraft til å oppnå de beste kvalitetene livet kan gi. Når vived hjelp av soppen blir så godt beskyttet og sørget for, kan vi i følge østligetradisjoner oppnå ting som ellers ville være uoppnåelig. Det er grunnen tilat reishi også er blitt kalt ”Urten for Guds lykke”.
Alle som bruker reishi merker seg roen som synes å følgeetter inntak av soppen. Mange har opplevd at de kunne slutte å bruke rusmidler.Og virkningen av reishi synes å være kumulativ ved at den gradvis styrkernervene og forandrer vårt syn på livet etter hvert som man inntar mer og mer.I kinesisk urtemedisin har reishi vært sett på som det fremste shen-tonikumetsom finnes.
Alkoholisme, skrumplever og andre leversykdommer
Kinesiske leger påstår at reishi er spesielt nyttig forhepatittpasienter som ennå ikke har hatt alvorlig tap av leverfunksjonen. Ifølgeteoriene i tradisjonell kinesisk medisin er personer der leversymptomene følgesav emosjonelt stress eller konstante spenninger de som responderer best påreishibehandling. Reishi kan også hjelpe til å beskytte mot fettlever ogskrumplever forårsaket av overforbruk av alkohol. Den er anvendelig forpersoner som er i et tidlig stadium av alkoholrelaterte leversykdommer der detennå ikke er alvorlig svikt i leverfunksjonen. Soppen kan også være enverdifull antidot. Slik kan reishi-te, gitt over en periode på to - tre dager,fremskynde rehabiliteringen etter en soppforgiftning. Reishi kan også bidra tilå lette nervøs uro etter inntak av store mengder koffein.
Styrking av immunforsvaret
Reishi virker på immunforsvaret slik at det fungereroptimalt. Soppen vil ikke bare stimulere immunforsvaret, men den regulerer det.Ved et for aktivt immunforsvar, noe som kan forekomme ved autoimmune sykdommerog allergier, blir virkningen dempet, mens et immunforsvar som er for svakt,blir styrket. En gruppe kjemiske stoffer som kalles ganodermsyrer (triterpener)hjelper til med å bekjempe autoimmune sykdommer som allergier. Soppen er derforpotensielt nyttig ved type 1 allergier, inklusive anafylasktiske sjokk, atopiskeksem, høyfeber, snue, medisin-allergier og bronkialastma. Reishiekstrakter harogså vist seg å være nyttige ved kontakteksem, og i Japan og Kina er soppenvel ansett i behandling av myastenia gravis, en alvorlig autoimmun sykdom. Itillegg blir den i Japan hyppig foreskrevet ved kronisk bronkitt,hukommelsestap, søvnproblemer og en hel rekke degenerative sykdommer hos eldre,ofte slike som er knyttet til senilitet. Reishisoppens virkning på hjernen harført til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse, slik som erknyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller omsuksess ved slik bruk er tallrike, men foreløpig ikke vitenskapelig bekreftet.Ganodermsyrene er også kraftige antioksidanter som tar hånd om frie radikaler.
De primære innholdsstoffene som er medvirkende tilreishisoppens medisinske virkning er polysakkarider og triterpener. Mer ennhundre ulike triterpenmolekyler har blitt identifisert i reishi, men også mangeandre fytokjemikalier i soppen kan spille en rolle for plantens helsebringendeegenskaper. Typer og mengder av innholdsstoffer varierer i ulike deler avsoppen. Mange triterpener som ikke finnes i mycelet, øker i konsentrasjon etterhvert som sopphatten utvikler seg. Kvantitativt fremviser hattene den rikestekilden til triterpener, fulgt av stilken og så sporene. Sammenligning avinnholdet i tre ulike varianter av reishi er blitt analysert: rød, purpur ogsvart reishi. De røde og purpur hadde lignende mønster av triterpener, mensden svarte inneholdt lite triterpener.
Reishi er kanskje den mest brukte medisinske soppen i verden.Dette er en seig sopp som inneholder så lite vann at den veier nesten det sammefrisk som tørket. Rå reishi er lite egnet som mat da soppen er både treaktigog ufordøyelig. Man bør heller ikke bruke rå reishi som er pulverisert. Hvisdu får tak i fersk eller tørket reishisopp bør du koke den, både for at denskal bli spiselig og for å drepe eventuelle bakterier som kan ha vokst på denunder dyrkingen. Den klassiske metoden for å tilberede reishi med utgangspunkti fersk eller tørket sopp, er å kutte den opp i småbiter og la den småkoke ivann i 24 timer i en kjele med lokk. Den væsken som blir igjen etter at soppener fjernet drikkes i små slurker i løpet av det kommende døgnet, men værklar over at det smaker temmelig bittert. De fleste vil derfor brukekommersielle reishipreparater, og da er det viktig å finne produkter som erlaget av reishisopp av høy kvalitet. Japanske sopper regnes generelt for å værebedre enn de kinesiske, da de stammer fra utvalgte kloner som har et tyktporelag og mindre forvedete deler. Jo tykkere porelag soppen har, desto bedrekvalitet antas den å ha.
Enkelte produkter av reishisopp finnes i standardisert form,og disse blir normalt standardisert til 4% triterpener og 10% polysakkarider.Doseringen som hver enkelt trenger kan være forskjellig, men ofte brukes en 250mg eller 350 mg tablett (laget av soppekstrakt) inntil tre ganger daglig. Ellersbør preparatene inntas i de mengder som er angitt på forpakningen.
Ikke bruk reishi i mer enn to til tre månedersammenhengende, da det foreløpig er få studier som viser effekten av lang tidsbruk. Hvis du inntar reishi fast over en lengre periode, bør du ta en pause påen måned for hver tredje måned du bruker soppen. Tar du blodfortynnende midlerbør du bruke reishi bare under legetilsyn. Eksperimenter har imidlertid vist atgiftigheten til reishi er meget lav.
Selv om bivirkninger ved bruk av reishi forekommer ekstremtsjeldent, så er de ikke ukjente. Tre til seks måneders kontinuerlig bruk harhos enkelte medført tørrhet i munn, hals og nese, kronisk kløe, oppblåstmage og neseblødning. Disse bivirkningen opptrer imidlertid så sjelden atderes eksakte årsak er ukjent, men det kan være utslag av allergi mot soppen.Reishi bør muligens unngås av folk som har kjente allergier mot sopp ellermugg.